Det er mange ord og uttrykk innen saksbehandling og tomteareal

Dette har selvfølgelig vi full kontroll på men det kan være greit for deg å ha en viss oversikt over dette også.

Hvem er hvem

Tiltakshaver

En tiltakshaver er den personen eller foretaket som ønsker å sette i gang tiltaket. Dette er enten eieren av tomta eller noen som har fått fullmakt for å være tiltakshaver på tiltaket. Det er sjelden det er noen andre enn eier som er tiltakshaver.

Byggherre

En byggherre er tilsvarende som en tiltakshaver, men noe mer uformell da begrepet kan brukes om noen som bygger etter avtale med grunneieren. Entreprenører referer ofte til tiltakshaveren som byggherre når de skal utføre et oppdrag.

Eier i en byggesak

En eier er den eller de personene som står oppført i grunnboka som eier av tomta.

Hjemmelshaver

En hjemmelshaver en det samme som en eier, men med et litt mer formelt språk.

Fester

En fester er en som leier en tomt av en eier, en såkalt festet tomt. Dette er sjeldent på tomter med helårsboliger, men mange hyttetomter er festet.

Saksbehandler

En saksbehandler, eller byggesaksbehandler, er den personen som behandler byggesaken din og som er din kontaktperson i kommunen under byggesaken.

Nabo i en byggesak

Den som eier, fester eller bruker en eiendom som har felles grense med din eiendom kalles en nabo. I byggsaksammenheng er det hjemmelshaver som kalles nabo og ikke leietakere på naboeiendommen. En leietaker vil ikke ha noen innflytelse på din byggesak.

Gjenboer

En gjenboer er i praksis en nabo, men som ikke har felles eiendomsgrense med deg, men en smal eiendom i mellom. Vei, fellesareal for gangstier eller jernbanespor er typiske arealer som gjør at noen blir gjenboere i en byggesak. I en byggesak må naboer varsles. Det samme må gjenboere.

Ansvarsretter

Ansvarlig søker

Den personen eller foretaket som skal koordinere hele byggesaksprosessen er ansvarlig søker og har ansvarsrett for en rekke oppgaver.

Dokumenter

Hjemmel

Hjemmel er et ord benyttes om lovlig atkomst eller rettsgrunnlag. I byggesakssammenheng brukes ordet om rettsgrunnlag. Et eksempel: «Naboen har ingen hjemmel for å kreve at boligen plasseres 2 m lenger vest på tomta».

Servitutt

En servitutt er en begrenset bruksrett eller rådighetsrett over annens eiendom. En typisk servitutt er en tinglyst veirett. En tinglyst servitutt er en heftelse for en eiendom og blir alltid registrert på den eiendommen som får en negativ heftelse.

Heftelse

En heftelse er en begrensning i eierens rett til en eiendom eller gjenstand med en tilsvarende rett for en annen (rettighetshaveren). Eksempler er panterett, forkjøpsrett, bruksrettigheter (servitutt) og grunnbyrde.

Dispensasjon

Dispensasjon er fritagelse for i et enkelt tilfelle å følge et lovbud eller annen bindende forskrift, for eksempel plan- og bygningsloven. Dispensasjoner må søkes kommunen og godkjennes eventuelt i politisk utvalg.

Erklæring

En erklæring er en personlig bekreftelse på et forholds riktighet. I byggesaker brukes disse oftest når det er behov for å få en bekreftelse fra nabo om å komme over byggegrensen.

Nabovarsel

I byggesaker skal naboer varsles i rimelig tid før tiltaket skal settes i gang. Nabovarselet skal sendes ut til naboene to uker før søknad sendes inn. Klagefristen er 2 uker og merknader skal sendes tiltakshaver og legges med søknaden til kommunen. De skal også kommenteres fra tiltakshaver til kommunen.

Merknad

Etter at naboene har fått nabovarslet kan de gi tilbakemeldinger og disse tilbakemeldingen kalles merknader. Merknader må behandles i byggsøknaden.

Reguleringsplan

En reguleringsplan er et kart over et avgrenset område som viser planlagt fremtidig utnyttelse. Til kartet er det ofte knyttet et sett av reguleringsbestemmelser.

Reguleringsbestemmelser

Til en reguleringsplan skal det være utarbeidet reguleringsbestemmelser også kalt vedtekter. Disse bestemmelsene gir mer detaljerte føringer for hvordan de enkelte områdene i planen kan utnyttes..

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel er en veileder for hvordan arealer skal benyttes i kommunen, hvilke restriksjoner som gjelder i planområdet gjennom arealformål, hensynssoner, generelle og formålstilknyttede planbestemmelser og retningslinjer.

Kommunedelplaner

Kommuneplaner er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Målet med kommuneplaner er å skape langsiktighet og forutsigbarhet i politikk og arealbruk for kommunens innbyggere.

Støyrapport

En støyrapport er en vurdering av støyforholdene på din tomt utført av fagfolk. I områder med mye støy kan det være behov for å få utarbeidet en støyrapport som forteller hva som skjer når planlagt bolig blir plassert på tomta og hvilke tiltak som må gjøres. Det kan også bli krevet en slik rapport fra kommunen i forbindelse med en fradeling eller regulering.

Søknad

Forhåndskonferanse

En forhåndskonferanse er en veiledningstime som kommunen plikter å gi tiltakshavere i alle byggesaker.

Søknadsskjema

Søknad om oppretting eller endring av matrikkelenhet (ML § 5, PBL § 20.1 m jmf. § 20-4 d).

Skjema sendes til kommen sammen med nabovarsel (som er sent ut tidligere til naboer), eventuelle merknader og kommentarer til disse, redgjørelse for situasjonen, situasjonskart pr. dags dato samt et hvor det er markert den nye tomten og som viser bebyggelsesforslag samt gjeldene reguleringskart.

Enkelte kommuner kan kreve ytterligere dokumentasjon.

Lover og regelverk

PBL

PBL er en forkortelse for plan og bygningsloven.

TEK17

TEK17 er navnet på teknisk forskrift som er gjeldene i skrivende stund.

Veiloven

Veiloven, eller N100, er lovene som gjelder for veg og gateutforming.

Tomt og eiendom

Fradeling

Ved fradeling av en tomt, vil den nye tomten bli en ny, frittstående eiendom med eget gårds- og bruksnummer. Den vil ikke har noen tilknytning til den opprinnelige eiendommen.

Seksjonering

Ved seksjonering vil den opprinnelige eiendommen deles opp i eierseksjoner, og eierseksjonene vil til sammen utgjøre et eierseksjonssameie. Opprettelse av et eierseksjonssameie innebærer at man må forholde seg til bestemmelsene i eierseksjonsloven.

Eiendomsgrense

En eiendomsgrense er en grense mellom to eiendommer.

Byggegrense

En byggegrense er en grense for hvor du kan, men ikke må, ligge helt inntil grensen. En regulert byggegrense er inntegnet på reguleringsplanen. Øvrige byggegrenser fastsettes av Plan- og bygningsloven eller veiloven (N100).

Byggelinje

En byggelinje oppstår når bygg på nabotomter blir liggende med fasadelivet i samme linje.

Utnyttelsesgrad

Grad av utnytting er et mål som brukes for å regulere bygningers volum i forhold til terrenget, og bygningers areal i forhold til utearealer, infrastruktur og omgivelser. Det finnes fire måter å fastsette grad av utnytting, og bruken avhenger av formålet med beregningen.

De fire beregningsmåtene for grad av utnytting:

• BYA - Bebygd areal, «fotavtrykket» til bebyggelsen
• % BYA - Prosent bebygd areal, bebyggelse i forhold til tomt
  
• BRA - Bruksareal. For å bli regnet med i BRA må rommene ha fri høyde på minst 190 cm i minst 60 cm bredde. Under skråtak måles det 60 cm utenfor høyden på 190 cm.
  
• % BRA - Prosent bruksareal, fastsetter forholdet mellom bebygd (BRA) og ubebygd del av en tomt.

Parsell

En parsell er en tomt som er skilt ut fra en større tomt.

Veirett vs parkeringsrett

En veirett gir deg rett til å kjøre over noen andres tomt mot at du f.eks. påtar deg vedlikeholdskostnader. En veirett gir ikke automatisk parkeringsrett. Dette må formuleres i servitutten.

Soner

Støysoner

Støysoner forteller hvor mange desibel det er i det aktuelle området. Det er 6 ulike støysoner (+ ingen støysone) hvor kun ingen/hvit støysone og grønn støysone er godkjente for uteareal.

Strandsone

Strandsonen er i Norge et generelt byggeforbud i et 100-meterssone langs kysten som har som formål å sikre allemannsretten og er begrunnet av «hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser».

LNF-område

LNF-område er forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsområder. Får å dele av boligtomter eller bygge vil det i LNF-områder kreves en regulering eller dispensasjon fra kommunen. For lanbruk er det andre regler.

Frisiktsone

En frisiktsone er arealet mellom frisiktlinjen og kjørebanekant/asfaltkant. I frisiktsonen må ingen punkt på terreng, voll, mur eller fullt utvokst beplantning bli liggende høyere enn 0,5m over veinivå. Hvor frisiktlinjen går defineres av gjeldende reguleringsplan og veiloven.

Antikvarisk hensynssone

Et antikvarisk hensynssone er områder med kulturminner kan større arealer bli del av en hensynssone.

Faresone

En faresone er områder der det er fare for skred, flom eller kvikkleire.

Spesielle kart

VA-ledningsnett eller VA-kart

Dette er et kart som viser vann og avløp rør.

Aktsomhetskart flom

Dette er et kommunalt kart som viser områder som kan være utsatt for flom og hvor det er nedsenkninger i terrenget som kan samle vann ved kraftig nedbør.

Aktsomhetskart grunnforhold

Dette er et kart som viser fareområder for skred, kvikkleire og andre forhold som er basert på informasjon om grunnforholdene.